Som forvalter og rådgiver gjennom 3 tiår, så er det en del ting en biter seg merke i etter hvert. Mens vi i bransjen ofte vurderer avkastning i forhold til ulike indekser, opplever de fleste småaksjonærer en helt annen virkelighet når det gjelder avkastning. De siste 2-3 årene har i så måte vært særs utfordrende for mange.
Det er viktig å påpeke at det finnes flere tilnærminger og strategier for å lykkes i aksjemarkedet, men for flertallet utgjør investering i ett eller flere fond det primære utgangspunktet. To av de mest undervurderte investeringsreglene som en da burde ha med seg er etter min mening:
verdien av å være diversifisert, noe som jeg vil diskutere mer i et senere innlegg, og
verdien av å unngå feil / tabber / store kursfall.
Jeg skal i denne omgang ikke si for mye om indeksfond versus aktive («vanlige») fond, men kun at de nevnte investeringsreglene kan slå begge veier. Mens aktive fond typisk er flinke til å unngå de verste tabbene eller tapsbombene, så er de i gjennomsnitt ikke like flinke til å inkludere vinnerne, gjerne da vinnerne typisk er noe høyere enn gjennomsnittlig priset. For den vanlige private investoren er det gjerne manglende evne til å unngå de verste investeringene som gir størst negativt utslag. Viktigheten av diversifisering gjelder ikke bare fordelingen over flere selskaper eller aktiva klasser, men også for å unngå konsentrasjon i populære og trendy segmenter.
De fleste som plukker investeringene sine selv vil ofte basere valgene sine på hva venner og kjente sier, hva en har hørt snakk om og/eller hva en leser i avisene. Den største faren med dette som analysegrunnlag er at en investerer i noe som allerede har steget mye i verdi, blitt populært, og sannsynligvis nærmer seg «bobble»-nivåer. FOMO (Fear of missing out) er en sterk psykologisk faktor for mange av investeringsvalgene en gjør.
Det siste eksempelet vi har sett på dette er fokuset vi for et par år siden så på miljø, bærekraft og såkalte «grønne» investeringer. Denne perioden sammenfalt også med en periode hvor det ble startet veldig mange nye selskaper som falt inn under denne kategorien, og som ble børsnotert. I tillegg til dette var avisene fulle av artikler om oppstartsfond, klimafond, venture fond og enkeltinvestorer som hadde tjent tusenvis av prosent i avkastning på noen av disse selskapene. Det som da ofte skjer, er at en begynner å føle seg mindreverdig eller dårlig som investor om en ikke er med på disse investeringene. Resultatet er at når disse selskapene blir notert, så kaster privatinvestorene seg på.
Hvis vi ser på et tilfeldig utvalg av noen av de mer kjente navnene som faller innenfor nevnte kategori så har de i gjennomsnitt falt bortimot 80% de siste 3 år. I samme periode har Oslo Børs steget med 35%. En uformell analyse av en demokratisk valgt portefølje på et av de norske børs-fora på Facebook viser at det er typisk disse aksjene mange småaksjonærer velger å ta inn i sine porteføljer.
Grafen viser utviklingen av en indeks bestående av Aker horizons, Desert Control, Waste Plastic Upcycling, Huddly, Freyr, Quantafuel og Nordic Unmanned, vs Oslo Børs
Nå skal det sies at all investering i aksjer innebærer risiko, og noe ekstra risiko skal en måtte tåle om en ønsker å søke en avkastning på linje med markedet eller bedre. Men historikken viser at om denne andelen blir for stor, så kan resultatet bli katastrofalt.
Så er det lett å tenke at nevnte utvalg av aksjer er sært og spesielt, men det er det dessverre ikke. Tilsvarende indekser fra bl.a. USA viser tilnærmet samme avkastning for samme periode. Men enda viktigere er det å understreke at vi har sett tilsvarende fenomen i mange omganger gjennom historien. Den mest iøynefallende er gjerne dot-com perioden, en periode som hadde veldig mange av de samme karakteristika – med tilsvarende utfall. Oppfordringen må være å alltid ha en fornuftig diversifisering, og helst unngå mest mulig av det som ser ut som, lukter som og føles som bobler.
Dess mer noe hausses opp i aksje-fora på internett eller rundt kaffebordet på jobben, dess mer skeptisk bør en være. Men for å gå tilbake til utgangspunktet, så er det mange måter å tjene penger på i aksjemarkedet. Men med mindre en ønsker å ha dette som profesjon, så bør en gjerne skille mellom «Pensjonskasse» og «Sandkasse». I Sandkassen kan en holde på med investeringer som en synes er gøy og spennende, men denne delen burde ikke være større enn størrelsen på kapital en kan tape. Pensjonskassen bør være den delen av kapitalen hvor langsiktig risikojustert avkastning står i høysetet. Da er det gjerne passende å runde av med et sitat fra Warren Buffet, en av tidenes beste investorer; “If investing is entertaining, if you're having fun, you're probably not making any money. Good investing is boring.”