Markedsuro – grunn til bekymring?


For de fleste - Nei!


Mandag 2. mai kunne dagsrevyen melde om et «flash-crash», et fenomen som av ulike årsaker forårsaker et kraftig kortvarig fall på børsen. Viktigere er det allikevel at dette kom samtidig som at globale børser har falt noen prosent så langt i år.


Børsfallet så langt i år kan i stor grad forklares med kombinasjonen av krig i Ukraina og økende inflasjon. Mens førstnevnte grunn normalt sett har mindre og mindre betydning for børsbevegelser, så er inflasjon noe mer usikkert både i form av størrelse og varighet. Dette skaper noe usikkerhet.


Når NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker blir spurt om folk har grunn til bekymring, så svarer hun ja. Dette begrunner hun med at økt inflasjon vil føre til økte renter, muligens kraftig økning, og hvordan dette kan føre til nedgang i økonomien, tap av eksport, fallende aksjemarked og mulig tap av jobber.


Analytisk og makroøkonomisk har hun selvsagt rett i beskrivelsen av alt som kan skje, men det betyr ikke at folk flest skal gå rundt og være bekymret.


I Norge har vi per i dag en arbeidsledighet på 1,9%, noe som er det laveste nivået siden 2008. Videre har vi en inflasjon på 2,1%, selv om denne mest sannsynlig kommer til å stige noe. USA, som er den økonomien alle ser til når det gjelder økonomisk utvikling og børsutvikling, har en inflasjon som er i overkant av 8%. Men selv her hører det med til historien at mesteparten av inflasjonen anses som å være av forbigående karakter, mye grunnet gjenåpning etter korona pandemien. Markedet priser inflasjonen her til å være ca 2,9% om ett år.


Uansett, ingen vet hva fremtiden bringer. Men gitt dagens inflasjonstall og arbeidsledighet, så burde det ikke være spesiell stor grunn til at folk flest skulle være bekymret.


Så da står vi igjen med et mulig fall i aksjemarkedet. Burde vi bekymre oss for det?


Det kommer helt an på hvordan en er investert. Om en har investert i enkeltaksjer, derivater, strukturerte produkter eller lignende, som kan falle 100%, så er det grunn til bekymring. Men det burde det alltid være om en investerer på denne måten. Om en derimot investerer fornuftig, med god spredning og i ukomplisert instrumenter, så er det mye mindre grunn til bekymring. Det viktigste da er om en har en spare-tidshorisont som ikke er for kort. Om en skulle ha behov for disse sparemidlene innen 0-5 år, så vil risikoen øke for at børsen kan falle like før du må ta ut pengene. Men om en har økonomisk fleksibilitet, og/eller en lengre tidshorisont på sparemidlene, så burde det være svært liten grunn til bekymring.


For å få en avkastning som er bedre enn bank rente, så må en ta en form for risiko. Men om en investerer bredt og fornuftig, så er det kun risiko for svingninger underveis en sitter igjen med. Disse svingningen underveis burde ikke være noen grunn til bekymring, men snarere en mulighet til å få plassert annen sparekapital som har blitt liggende. Uansett, våre rådgivere står parat til hjelp deg på veien. Vi gjennomfører også webinarer minst ên gang i måneden hvor du også kan stille spørsmål direkte til rådgiverne og forvalterne.