Ønsker du å bli kvitt gjeld på kortest mulig tid? Les ekspertenes råd for å få kontroll på økonomien.
I Norge har vi skyhøy gjeld. Vi skylder nær 3.602 milliarder kroner til bankene i følge E24. Primært skyldes det at veldig mange nordmenn eier egen bolig, noe som ofte betyr boliglån. Det hjelper heller ikke at det stadig blir dyrere å kjøpe bolig. Rundt oss florerer det også med reklamer om forbrukslån, enten du skal ha nytt kjøkken eller bare ønsker å unnslippe regnet og kulden litt. Vi skylder over 102 milliarder kroner i bare forbrukslån, med en vekst på 13,2%!
Nedbetaling
På tross av dyrere boliger, skyhøy gjeld til bankene og forbrukslån så har vi samtidig høy lønnsvekst. Mange arver også eller mottar pengegaver fra familie/venner. Det gjør det mulig å betale ned gjeld raskere enn planlagt.
Det aller viktigste når vi snakker om nedbetaling av gjeld er å betale den dyreste gjelden så raskt som mulig. Veldig mange er opptatte av aksjefond, IPS og ASK, men det er ikke så viktig før den dyreste gjelda er betalt. Dette er derimot gjerne ikke alltid like lett å utføre i praksis som i teori. Så hvordan blir du kvitt gjelden på en effektiv måte?
Snøskredmetoden
Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim snakker om to "metoder" når du skal nedbetale gjeld. Den første metoden kalles Snøskredmetoden. Den ser slik ut:
1. Kredittkortgjeld
2. Forbrukslån
3. Billiglån
4. Boliglån
5. Studielånet
Denne metoden anbefales veldig ofte av forbrukerøkonomer på bakgrunn av at den gir lavest mulig renteutgifter - vel og merke hvis du følger planer.
Pragmatikeren
Denne metoden består av økonomer som gjerne har en mer pragmatisk (ikke overraskende) holdning til problemstillingen. Tanken er da: "Hva fungerer egentlig best i det lange løp? Hva motiverer folk mest på veien til å bli gjeldsfri?"
I desember 2016 publiserte Remi Trudel en artikkel i Harvard Business Review. Teamet han analyserte gjeldsnedbetalingen til tusenvis av kredittkorteiere. De fant ut at de som betalte ned ett og ett kort av gangen, og startet med det minste først, betalte ned gjelda raskest. Denne metoden blir også kaldt Snøball-metoden.
Hvordan anvende snøball-metoden for å bli kvitt gjeld
Følgende eksempel er hentet direkte fra https://www.dinepenger.no/penger/guide-fra-hallgeir-kvadsheim-bli-kvitt-gjelden-raskest-mulig/24543374 :
Eksempel: La oss si at du har tre lån med høy rente. Du har 5 000 kroner som du kan betale ned gjelden på hver måned.
Kredittkort 1: 50 000 kr 30 % rente min beløp: 1 000 kr Kredittkort 2: 25 000 kr 25 % rente min beløp: 500 kr Forbrukslån 1: 35 000 kr 15 % rente min beløp 750 kr
1. Den rasjonelle ville betalt minstebeløpene, totalt 1250 kr, på de to lånene med lavest rente, og resten, 3750 kr på det dyreste kortet. Det ville tatt halvannet år på å bli kvitt det første, dyreste lånet.
2. Et annet alternativ er selvsagt å fordele pengene flatt, dvs 1667 kr på hvert kort, men det trigger verken den mest rasjonelle eller motivasjonen særlig mye.
3. Skal man nemlig følge Remi Trudels forskning, bør man heller betale minstebeløpet, totalt 1750 kr, på de to største lånene. Resten av pengene, 3250 kr, bør gå til det minste kortet. Dermed blir du kvitt det minste lånet allerede etter 7–8 måneder. Da har du bare to lån igjen og kan nå booste nedbetalingen til 4000 kroner på det nest største. Du øker farten, det øker motivasjonen. Vips, 9–10 måneder seinere er du også kvitt dette kortet.
De små seirene
Tudel kaller det «the power of small wins». Så hva velger folk: Snøball eller snøskred? Faktisk ingen av delene! En større studie av 1,4 millioner kredittkortholdere i England, viste at den mest brukte metoden var det forskerne kalte «balance-matching»: vi tilpasser månedsbeløpet til saldoen på hvert enkelt kort eller lån. Har du altså 5000 kroner hver måned, ville du betalt i underkant av 2500 på det største lånet og resten fordelt omtrent 50/50 på de to minste.
* Dette innlegget er basert på Hallgeir Kvadsheims artikkel: Guide fra Hallgeir Kvadsheim: Bli kvitt gjelden raskest mulig. Eksempler i teksten er hentet fra samme artikkel: https://www.dinepenger.no/penger/guide-fra-hallgeir-kvadsheim-bli-kvitt-gjelden-raskest-mulig/24543374
Andre kilder: https://e24.no/makro-og-politikk/rentemoete-norges-bank/nordmenns-gjeld-har-oekt-med-1-259-milliarder-siden-forrige-rentehopp-vi-er-mer-saarbare-enn-foer/24444418
https://e24.no/boers-og-finans/forbrukslaan/kraftig-vekst-i-forbrukslaan-i-fjor/24283036
- Av Veronica Nesvik, Kundeansvarlig i Noon Invest